Velferdstinget har i år som for tidligere valgkamper evaluert studentvelferdspolitikken til partiene. Selve evalueringen finner du her. Men forhåpentligvis er du også nysgjerrig på fremgangsmåten for evalueringen – f.eks. når det står tommel opp på at et parti forsvarer gratisprinsippet, hva betyr det? Under kan du lese en utbrodering av hvordan partiene har blitt evaluert, med den generelle fremgangsmåten og hvor skillelinjene er satt for evalueringskriteriene. 

Generelle metoden

Evalueringen har lagt til grunne partiprogrammene for stortingsperioden 2021-2025. Programmene har blitt gjennomlest i sin helhet, og i ettertid dobbeltsjekket mot NSOs brukdinstemme.no for å sikre dekningen. Helhetsvurderingen er basert på hvordan partiet har prestert på summen av ulike kriteriene, som er uniformt vektet. Kriteriene er basert på Velferdstingets politiske dokumenter. 

Velferdstingets har noe politikk som direkte korresponderer med stortingspolitikken partiene går til valg på. For slik politikk – som f.eks. 1,5 G i studiestøtte og 3000 studentboliger årlig – har vi vært spesielt strenge i lesningen av programmene.  Annen politikk Velferdstinget har korresponderer ikke direkte med programpunkter, men gir uttrykk for holdninger som også reflekteres i valgkampssakene – her er evalueringene mer sammenlignende ut fra hvor sterk politikk som loves sammenlignet med andre partiers politikk.

Det finnes åpenbare svakheter i metoden. Å presentere kompliserte partiprogram som “ja”/”tja”/”nei” er nødvendigvis en reduktiv prosess, hvor viktige nyanser faller ut. Evalueringstekstene forsøker å bringe inn noen slike nyanser der de har gått tapt i den skjematiske vurderingen. I prosessen må det også gjøres fortolkningsarbeid, og i dette er alle feilbarlige, også Velferdstingets Arbeidsutvalg. Og selv om partigprogrammene er essensielle for å forstå partienes politikk, gir de ikke det fulle bildet – avstanden kan tidvis være stor mellom det et parti har vedtatt i et program, og stemmegivningen i Stortinget eller beslutningene i regjering. 

Til tross for slike svakheter er det forskjeller i partienes vedtatte politikk, og å en synlig oversikt over disse vil bidra til at en kan være mer informert om partienes studentvelferdspolitikk når en bestemmer seg for hva en skal stemme. Kanskje kan en oversikt over hvordan partiene skiller seg på politikk som angår en, også motivere en student som ellers ikke ville stemt til å besøke valglokalet.

Evalueringskriteriene

1,5 G I STUDIESTØTTE

1,5 G i studiestøtte er studentbevegelsens tydeligste krav. Det er også et krav vi etter hvert har stått bak en stund. Lenge nok til at majoriteten av stortingspartiene nå enten spesifikt støtter kravet, og støtter en økning utover minstekravet. Kravet går både på en økning i forhold til dagens studiestøtte, men også at støtten festes til verdien av grunnbeløpet.  Om kronetallet på studiestøtten står stille mister studentene kjøpekraft etterhvert som prisnivået stiger – og det ligger i dag på et nivå hvor studentbudsjettet ikke går opp. For å sikre en støtte som gir fulltidsstudenter nok til å leve av må studiestøtten opp., Det må gjøres ved å  feste støtten til grunnbeløpet slik at studentene slipper å kjempe mot redusert kjøpekraft også i fremtiden. 

Gitt viktigheten – og tydeligheten – av dette kravet har vi på dette punktet vært strenge. Vage formuleringer om å øke studiestøtten står ikke sterkt nok. Heller ikke det å binde studiestøtten, uten ambisjonen om å binde den på et nivå som gir studentene tilstrekkelige økonomiske forutsetninger.

KONVERTERINGSORDNINGEN

Tidligere utgjorde stipendet 40 % av studiestøtten borteboende studenter mottok (gitt en inntekt og formue under en grenseverdi). Ordningen ble endret under Solberg-regjeringen, med ekstra betingelser for andelen av studielånet som konverteres til stipend. En mister nå stipend om en ikke gjennomfører en hel grad. Det medfører at studenter som innser at de heller vil studere sykepleie enn sosiologi under studieløpet, får en økonomisk ulempe rdersom de bytter studie. For nye studenter kan det skape usikkerhet – og være et påskudd for å utsette eller ikke å starte på en utdanning. 

Partiene som tydelig har gått inn for en reversering mot tidligere politikk med et trygt stipend får tommel opp, resten av partiene har fått tommel ned.

STUDIESTØTTE TIL FORELDRE

Her har ikke Velferdstinget et like konkret krav. Partiene som har konkretisert et totalt støttenivå studerende foreldre skal motta har blitt anerkjent for dette, ellers har punktene blitt sett i sammenheng med studiestøtten. Et parti som jobber for 2 eller 2,5 G i studiestøtte og for å øke foreldrestøtten, vil om det lykkes gi høyere helhetlig støtte til studerende foreldre enn et parti som vil feste foreldrestøtten til 2 G – begge deler kvalifiserer til tommel opp. Å jobbe for 1,5 G og en uspesifisert økning av foreldrestøtten er ikke sterkt nok til en tommel sammenlignet med partiene som får det, og partier som ønsker å uspesifisert øke foreldrestøtten uten å stille seg bak studentkravet til studiestøtte har kun unngått tommel ned om de også har annen politikk som vil gjøre studielivet lettere for foreldre.

DAGPENGER FOR STUDENTER

Koronaperioden medbrakte økonomiske vansker for mange, også studenter. Mange mistet jobben i 2020, men ikke alle fikk tilgang til kompansasjon for tapt inntekt, også kalt dagpengeordningen. Studenter som mistet jobben, og dermed også inntekt de hadde regnet med, fikk ikke rett til kompansasjon fordi de hadde rett til studielån gjennom lånekassa.

Dagpengeordningen slik den ser ut i dag eksluderer studenter fra den samme støtten andre får når de mister inntekt. Dette er en forskjellsbehandling vi mener er problematisk, også utenfor pandemien. I partiprogrammene har vi sett etter om de enkelte partier ønsker å revurdere dagens løsning, og åpne for at studenter skal inngå i dagpengeordningen dersom de mister jobben ved siden av studiene. Punkter i partiprogram som tilsier dette har gitt tommel opp, mens programmer som ikke adresserer problematikken eller har motstridene politikk har fått tommel ned.

3000 STUDENTBOLIGER  ÅRLIG

Velferdstinget stiller seg bak studentbevegelsens krav om 20 % dekningsgrad. VT ønsker også at 3000 nye studentboliger skal bygges årlig i Norge. I evalueringen har førstnevnte telt opp, men vi har prioritert sistnevnte – om dekningsgraden skal nås, og nås innen forsvarlig tidslinje, trengs en god politikk for selve utbyggingen. Og en utbygging trengs – studentboliger er med på å sikre studenter muligheten til å studere når studentøkonomien tynnkjøres i møte med private leiepriser, samtidig som de også letter presset på resten av boligmarkedet. Partier som tydelig støtter en utbyggingstakt på minst 3000 studentboliger årlig har fått tommel opp, vage formuleringer om å bygge flere studentboliger har fått tommel ned. Og programfestet mål om 20 % har gitt en sidelengs tommel.

REHABILITERING AV STUDENTBOLIGER

Utfordringen med å tilby nok studentboliger til studentene er ikke bare at det blir flere studenter, men også eksisterende bygg over tid foreldes. Derfor bør statlige tilskudd også gå til rehabilitering av eksisterende studentboliger, ikke kun byggingen av nye bygg. Bevaringen av eksisterende studentboliger er ikke bare bra for studentene – det er også bra for miljøet.

Partier har programfestet støtte til rehabilitering av studentboliger får tommel opp, partier uten får tommel ned. Venstre har vært et tvilstilfelle, med en sterk formulering for rehabilitering av bygg generelt men uten å spesifikt koble dette opp til studentboliger.

PSYKISK HELSE FOR STUDENTER

Koronakrisa har gjort spesielt prekært et problem som har pågått altfor lenge. Situasjonen for studentenes psykiske helse er grov. At 38 % av studentene oppgir at de har dårlig eller svært dårlig livskvalitet er et av mange dystre tall fra årets SHoT-undersøkelse av studentens livskvalitet. Problemet med studentenes psykiske helsesituasjon reflekterer delvis utfordringer unge generelt er utsatt for, men studentene er også i en særskilt situasjon – ofte flyttet hjemmefra til et nytt sted, i en ny livssituasjon, med nye forventninger satt til en. Det medfører at politikken på psykisk helse også må anerkjenne studentenes særskilte behov. Partiprogram med punkter som gjør dette har fått tommelen opp. 

Dette er et vrient punkt, hvor det problematisk reduktive i å finne et kriterium for komplisert politikk som kan evaluers til ja/tja/nei kommer kanskje tydeligst til uttrykk. Partiprogram som ikke har tiltak på psykisk helse spesifikt rettet mot studentene kan likevel ha en helhetlig politikk for psykisk helse som vesentlig gagner studentene, og enkeltpunkter til studentenes fordel kan ha svakere effekt enn en sterk helhetlig politikk. Som for alle punkter må evalueringen må forstås ut fra det den evaluerer – ikke om den helhetlige politikken på psykisk helse er god, men om den anerkjenner studentene som en gruppe med spesifikke utfordringer.

TANNHELSE FOR UNGE  

Selv om  en i Norge generelt har et godt helsetilbud internasjonalt sett, hvor studentøkonomien ikke går på bekostning av en sunn helse, kan sykdom være dyrt om den rammer en del av kroppen. Utgifter til nødvendige odontologisk behandling kan slå hardt inn på snevre studentbudsjetter. Flere partier i årets valgkamp går inn for at  tannhelseutgifter skal begrenses til en egenandel som for andre sykdomsutgifter, eller lignende. Dette vil gi mer økonomisk trygghet for studenter, og slike programpunkter har i evalueringen fått tommel opp – eller sidelengs, om en ikke går inn for slike ordninger, men går inn for å utrede dem.

FORSVARER GRATISPRINSIPPET  

Prinsippet om gratis utdanningen er en del av grunnlaget for norsk høyere utdanning. Ingen partier vil gå for langt i rokke ved det – alle har formuleringer som i de minste går på å hindre økonomiske barrierer mot utdanning – men ikke alle partiene er like forpliktet til gratisprinsippet vi har i dag. Gratisprinsippet bidrar idag til ambisjonen om internasjonale universiteter og høyskoler ved å muliggjøre at studenter fra hele verden kan være del av undervisning og faglig utveksling i et av verdens dyrest land – til utbytte også for norske studenter og akademia. Og samfunnet som helhet, når studenter som fullfører grad i Norge velger å bli i landet for å anvende det de har lært. 

Å svekke gratisprinsippet ved å programfeste skolepenger for internasjonale studenter har medført tommel ned, og også vag formulering om at høyere utdanning skal være tilgjengelig uavhengig av økonomi uten å direkte forsvare gratisprinsippet. At et parti anser det kompatibelt med gratisprinsippet å innføre skolepenger for internasjonale studenter har også medført at kun partier som tydelig har gått inn for å forsvare gratisprinsippet, slik det er i dag med internasjonale studenter inkludert, har fått tommel opp. Partier som mindre tydelig forsvarer gratisprinsippet har fått skråtommel.

KOLLEKTIVRABATT FOR STUDENTER  

Alle partiene har politikk for mobilitet og kollektivtransport. Men ikke alle partiprogrammene har politikk som spesifikt tilrettelegger for at studenter som økonomisk sårbar gruppe skal ha bedre forutsetninger for å reise kollektivt. Tommel opp har blitt gitt for punkter som går inn for nasjonal studentrabatt, tiltak som gjør kollektivtransport mer tilgjengelig spesifikt rettet mot studenter, eller tilsvarende.

MILJØPOLITIKK (v/ NATURVERNFORBUNDET)

Miljøevalueringen skiller seg fra de andre evauleringene. IPCCs AR6 rapport er den siste i rekken av tunge bekreftelser av behovet for gjennomgående politisk handling mot klimakrisa. Dagens studenter kommer til å leve med konsekvensene av klimakrisa, og de implikasjonene den har for deres velferd. Studenter har også et høyt engasjement for klimaspørsmål, en holdning Velferdstinget deler. Det er derfor høyst relevant for Velferdstinget å inkludere partienes miljøprofil i evalueringen. Samtidig er dette høyst kompleks politikk, som Velferdstinget ikke besitter de sterkeste forutsetningene for å ta stilling til. Arbeidsutvalget har derfor valgt å referere til Naturvernforbundets partiguide for partienes miljøpolitikk som grunnlag for evalueringen i dette punktet. Metodikken skiller seg dermed i dette punktet også ved at det ikke er tatt basis programmenes formuleringer, da Naturvernforbundets metode har vært å kontakte partiene for å svare på spørsmål om deres politikk. Se mer om Naturvernforbundets partitest her.