Helsepolitikk

Gradert sykestipend

Tidligere har studenter falt mellom to stoler når det gjelder rett til å kunne være deltidssykmeldt. I arbeidslivet er dette en veletablert ordning, men studenter har kun hatt mulighet til å studere hundre prosent, eller være hundre prosent sykmeldt.

Etter 22.juli 2011 ble det innført en midlertidig ordning som gjør at studenter har mulighet til å være deltidssykemeldt. I praksis betyr dette at dersom studenter i høyere utdanning blir syke og derfor ikke kan følge undervisningen, kan de få sykestipend. Da får de gjort om lån til stipend i sykdomsperioden. Beløpet de får som sykestipend, er det samme som de ville ha fått i lån og stipend til sammen i den perioden de er syke, og vil bli gradert i forhold til den andelen de er sykmeldte. Gradert sykestipend omfatter studenter og elever som blir 50 prosent sykmeldt eller mer.

Kunnskapsdepartementet har bestemt at ordningen videreføres for undervisningsåret 2012-2013. Hvorvidt ordningen skal bli videreført etter dette er imidlertid fortsatt et åpent spørsmål.

Boligpolitikk

Kostnadsramme og tilskuddsandel

Når studentsamskipnader og studentboligstiftelser skal bygge studentboliger søker de om statlig støtte til dette. Det er Kunnskapsdepartementet som bestemmer hvor mange boliger det skal gis støtte til hvert år, og hvilke studentsamskipnader og stiftelser som skal få tilskudd. For 2013 har Kunnskapsdepartementet fordelt 250 millioner kroner til bygging og rehabilitering av 1065 studentboliger. Av disse 1065 har Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus fått støtte til 168 boliger.

Kunnskapsdepartementet fastsetter størrelsen på det statlige tilskuddet og de øvre kostnadsrammene for byggingen.

Kostnadsrammen er det taket kunnskapsdepartementet setter for hvor mye det kan koste å bygge en hybelenhet, hvis man skal få statlig støtte. I dag er kostnadsrammen 700 000 kroner pr. hybelenhet. Dette betyr at dersom studentsamskipnadene og studentboligstiftelsene skal få statlig støtte til å bygge, så må de bygge slik at det koster under 700 000 kroner å bygge hver enkelt hybelenhet.

Tilskuddsandelen er det antallet kroner studentsamskipnadene og boligstiftelesene får i støtte til bygging av hver hybelenhet, dersom de klarer å holde den totale byggekostnaden under kostnadsrammen. I dag er tilskuddsandelen satt til 250 000 kroner pr. hybelenhet i pressområder og 200 000 på andre steder.

Pressområde

Pressområde er betegnelsen som brukes for områder der det er særlig dyrt å bygge. I definisjonen til kunnskapsdepartementet blir stadig flere byer definert som pressområder, Bodø kom for ikke så lenge siden med på lista. Å være definert som et pressområde betyr at du får fordeler i form av høyere tilskuddsandel og kostnadramme for å kompensere for høyere byggeutgifter.

Arealformål i plan- og bygningsloven

Dagens plan- og bygningslov ble vedtatt i 2008 og sentrale deler av den trådte i kraft den 1. juli 2010. Loven gjelder for planlegging av arealbruk og for byggesaksbehandling.

Arealformål er arealplankartets grunnleggende bestanddel og brukes til å planlegge hvilke funksjoner ulike arealer skal ha. Inndeling i hovedformål i plan- og bygningsloven følger av hvilken funksjon arealbruken i en videre sammenheng har. I dag er ikke studentbolig definert som et eget arealformål. Når det skal bygges studentboliger må derfor arealet først reguleres til boligformål, og deretter må det videre avgjøres hvilke typer boliger tomten skal brukes til.

Dette fører til at reguleringsprosesser i plan- og bygningsetaten i Oslo tar veldig mye lenger tid enn det ellers hadde trengt om studentboliger var definert som et eget arealformål.

Betegnelsen reguleringsformål benyttes også.

TEK 10

TEK 10 er en forkortelse for byggteknisk forskrift av 2010. Dette er en omfattende forskrift til den norske plan- og bygningsloven, som inneholder nærmere utdypning og utfylling av eksisterende lovverk.

TEK 10 er ekstremt lang og teknisk, og derfor ikke anbefalt lesning for annet enn veldig spesielt interesserte. Det er som er relevant å vite her, er at studentsamskipnader og studentboligstiftelser har fått unntak fra enkelte av bygningskravene i TEK 10, slik at det skal bli lettere og billigere å bygge.

TEK 10 inneholder et krav om at alle nye boliger skal bygges med universell utforming. Dette betyr at byggene skal tilpasses personer med nedsatt funksjonsevne, som øker byggekostnadene betraktelig.

Studentsamskipnader og studentboligstiftelser har i dag unntak fra dette kravet, og trenger bare å bygge 20 prosent av sine boliger med universell utforming. Begrunnelsen for dette unntaket er blant annet at studentboliger anses som midlertidige boliger, og derfor ikke trenger å være tilpasset en livsløpsstandard, altså sjansen for nedsatt funksjonsevne for eldre, etc.

Samskipnadsloven og endringene i denne

Samskipnaden er et særlovsselskap, det vil si at det finnes en egen lov som gjelder kun for dem (Lov om studentsamskipnader). 01.01.2013 trådte noen endringer i kraft som i praksis betyr at studentstyringen i samskipnadene ble svekket.

Tidligere var det slik at studentene kunne ha flertall i styret til samskipnaden ved at leder har dobbeltstemme. Med de nye endringene krever man 2/3 flertall i enkelte saker (større låneopptak, oppretting eller nedlegging av divisjoner etc). Dette betyr i praksis at de som ikke er studenter som sitter i styret kan blokkere et vedtak. Studentene har altså ikke lenger mulighet til å ha simpelt flertall i alle saker.