Onsdag 13. april i Spørretimen på Stortinget stilte stortingsrepresentant Dagrun Eriksen spørsmål om endringsforslagene fra regjeringen ang samskipnadsloven. Spørsmålene ble stilt på bakgrunn av Velferdstinget i Oslo og Akershus sitt høringssvar.
(Legg merke til faktafeilen ang når samkipnadsloven ble til i svar nr 2 fra statsråden..)
Dagrun Eriksen (KrF) [12:11:20]:
«I regjeringens høringsforslag til ny lov om studentsamskipnader foreslås det at departementet skal kunne avsette samskipnadens styre når det mener at styret bringer studentsamskipnadens virksomhet i fare. Departementet gis også mulighet til å utnevne et nytt styre. Brukerstyring er et historisk og grunnleggende prinsipp hos samskipnadene. Et styre som blir valgt av studenter, bør avsettes av studenter.Vil statsråden legge til side dette demokratiske prinsippet og frata studentene makten til å velge sine ledere?»
Statsråd Tora Aasland [12:11:56]:
God og likeverdig studentvelferd er viktig for at alle skal ha en reell lik rett til høyere utdanning. Gjennom et godt velferdssystem kan vi sikre muligheten for at alle kan gjennomføre høyere utdanning uavhengig av økonomisk bakgrunn.Kunnskapsdepartementet har som lovforvalter og tilskuddsyter et overordnet ansvar for studentvelferden innenfor høyere utdanning. Gjennom universitets- og høyskoleloven har utdanningsinstitusjonene et ansvar for studentenes læringsmiljø, og studentsamskipnadene har ansvar for den operative studentvelferden.Målet er at vi skal ha et system som sikrer en sunn økonomisk drift av velferdstjenestene, og som gjør at studentvelferden er likeverdig og til stede i hele landet, og at studentene skal ha en vesentlig innflytelse over dette.Det er fortsatt studentsamskipnaden som skal gi studentvelferd til studentene, og jeg ønsker ikke å endre på det gode grunnprinsippet som handler om brukerstyring i modellen «studentsamskipnad».
For å svare konkret på representanten Dagrun Eriksens spørsmål vil jeg for det første gjøre oppmerksom på at styret i studentsamskipnaden består av medlemmer valgt av studentene, av utdanningsinstitusjonene og av de ansatte – ikke bare av studentene.Til tross for studentsamskipnadenes viktige samfunnsoppdrag og de store summene de forvalter i tilskudd fra staten, har vi i dag et regelverk som ikke i tilstrekkelig grad sikrer studentvelferden når samskipnadene kommer i alvorlige økonomiske problemer, og vi har dessverre sett noen eksempler på det.
Det som foreslås i høringsutkastet – og jeg vil understreke at dette ennå ikke er endelig vedtatt, men det er et høringsutkast – er at departementet kan avsette styret hvis, og bare hvis, dialogen mellom studentsamskipnaden og departementet ikke fører fram. Dette vil være snakk om helt spesielle tilfeller hvor studentvelferden for dagens og morgendagens studenter settes i fare. Jeg understreker at Kunnskapsdepartementet ikke ser for seg at dette virkemidlet vil anvendes annet enn i helt ekstreme tilfeller, altså at det skal være et sikkerhetsnett i siste instans. Dersom styret skulle bli avsatt, vil departementet opprette et interimsstyre som overtar dette ansvaret midlertidig, inntil et nytt styre er valgt – dersom dette nå blir vedtatt. Et nytt styre velges etter de reglene som går fram av dagens studentsamskipnadslovgivning. Det vil si at det velges medlemmer fra utdanningsinstitusjonen, blant de ansatte i samskipnaden og blant studentene. Studentene kan fortsatt velge å ha styreledervervet og å ha flertall i styret. Det er derfor ikke snakk om å legge til side demokratiske prinsipper eller frata studentene makten, men å sikre at et framtidig studentvelferdstilbud kan opprettholdes ved alle våre universiteter og høyskoler. Nettopp fordi studentsamskipnadene spiller en så viktig rolle i norsk høyere utdanning, må vi ha en beredskap når det utilsiktede og uheldige inntreffer.Vi er alle tjent med en robust studentvelferd, og vi er alle tjent med at det gode grunnprinsippet som er nedfelt i samskipnadsmodellen, består.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:14:58]:
Det høres ut som et veldig greit svar og et veldig trygt svar, og så kan vi passe på at alt går bra. Men det er jo ikke tvil om at dette bryter med et grunnleggende prinsipp, nemlig at det er de som velger sine representanter, som også skal ha rett til å avsette dem. For meg ser det ut som om regjeringen gjennom dette vil legge bånd på viktige organisasjoner som til tider kan ha en brysom opposisjonell stemme.
Et annet forslag som ligger i det samme høringsutkastet, er å innføre et kvalifisert flertall på to tredjedeler. Det vil også være å avskaffe et av de historisk viktige prinsippene i samskipnadene, nemlig brukerstyring.Statssekretær Kyrre Lekve har uttalt at dette forslaget ikke er rettet mot studentene alene, men mot styret som helhet. Men for meg ser det ut til at forslaget er rettet nettopp mot studentene.
Så mitt spørsmål til statsråden blir: Vil ikke et krav om kvalifisert flertall på to tredjedeler avskaffe studentflertallet i styret og dermed også prinsippet om brukerstyring?
Statsråd Tora Aasland [12:16:07]:
Jeg vil understreke at dette er et utkast som er på høring, og det er på høring med de forslagene fordi vi har sett eksempler på at det går rent for galt med enkelte samskipnader som økonomisk har disponert seg på en slik måte at det ikke kommer studentvelferden til gode. Siden lovgivningen her, som er fra 1939, er noe mangelfull når det gjelder å sikre studentene og studentvelferden – at ikke pengene blir brukt til helt andre ting – er det nødvendig å ha noen sikkerhetsmekanismer. En av dem er det forslaget om departementet, som har det aller øverste ansvaret uansett, kan avsette styret og gjeninnsette det på den måten jeg har nevnt.
Det andre som har vakt diskusjon, er det som representanten nå tar opp, nemlig at det i noen saker – slett ikke i alle – skal være et kvalifisert flertall. De sakene som man foreslår at det kan trenges et kvalifisert flertall i, gjelder låneopptak, investering i nye studentboliger, oppstart av ny virksomhet eller utvidelse av eksisterende. Vi mener altså ikke at alle saker som skal styrebehandles, skal ha et slikt flertall.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:17:14]:
Jeg tror grunnen til at dette vekker så mye opprør og oppsikt ute i studentorganisasjonene, er at man nå, både ved at man ønsker å innføre kvalifisert flertall, og at departementet nå skal forbeholde seg retten til å sparke dem som ikke gjør jobben sin godt nok, bryter med noen grunnleggende prinsipper. Det er et godt, sunt og demokratisk prinsipp at det er de som velger, som også har ansvaret for å avsette dem som ikke gjør jobben sin. De andre tingene som foreslås i høringssvaret, er jo fornuftige, nemlig å stille opp med opplæringsansvar for dem som blir valgt. Regnskapsloven – alt det som handler om økonomisk mislighold – er det andre mekanismer i samfunnet som kan ta vare på.
Men det som jeg tror er det viktigste man nå kunne ha bidratt med, er jo at når studentene sitter med et flertall i styret, vil de også måtte sitte med ansvaret for at dette gjøres på en skikkelig og ordentlig måte, bli utnevnt av sine egne og avsatt av sine egne. Jeg håper at statsråden kan ta med seg alle disse innspillene når hun skal konkludere i saken.
Statsråd Tora Aasland [12:18:27]:
Jeg tror det ville vært en fordel om man i de mange samtalene vi har med studentene om dette, klarte å komme fram til gode løsninger på hvordan man kan sikre seg mot økonomisk mislighold, når konstruksjonen er som den er i dag. Dette er et forsøk på å finne en løsning som ikke bryter med grunnprinsippet om studentenes fundamentale rett i det styret, og at det er bygget på studentene som viktige brukerrepresentanter. Men samtidig er altså lovgivningen her såpass gammelmodig – for å si det sånn – at den ikke er sikret for å møte den type utfordringer som vi har sett, og som vi har store problemer med dersom det verste skulle skje, at man kommer i en økonomisk misere. Det er det vi er opptatt av. Vi er opptatt av å sikre studentene, ikke bare som brukere, men også som mottakere av velferdens og samskipnadens tjenester. Det er det vi er opptatt av, og vi tar gjerne imot gode forslag til hvordan vi skal sikre dette. For øvrig kan jeg forsikre om at vi har en god dialog. Selv om det er uenighet og diskusjon, har vi en god dialog med studentorganisasjonene om disse spørsmålene.
