Håvard var et av Norges største politiske talent. Studentene i Oslo og Akershus bør være takknemlig for at vi fikk låne hans ressurser som tillitsvalgt i knapt et år. Som medlem av Velferdstingets Arbeidsutvalg var Håvard en av de viktigste og flinkeste studentilltisvalgte i Oslo. I sitt verv jobbet Håvard hovedsakelig med å sikre studenter et sterkt velferdstilbud fra samskipnaden. I løpet av året var han helt sentral i behandling av nytt helsetilbud, boligtildeling og en iherdig forsvarer av studentstyring i samskipnaden. Vi som venner, kollegaer og organisasjon er hardt rammet av tapet.
Håvards utdanningspolitiske visjon uttrykes best av ham selv: ”Jeg mener lik rett til utdanning er bærebjelken i vårt samfunn, både nasjonalt og internasjonalt. Lik rett til utdanning handler om både de store og små tingene, alt fra gratis utdanning og studentboliger til studentmobilitet og studentsolidaritet.” Og ingen trenger å tvile på om han fulgte den opp i politisk handling.
Håvard brukte Velferdstingets kontorer i Villa Eika på Blindern som arbeids- og boltreplass både som student, studenttillitsvalgt og ungdomspolitiker. På en vanlig dag svinset han mellom Villa Eika og Youngstorget flere ganger. Et par ukers lesing på vårparten holdt til gode karakterer i jus, og samfunnsøkonomi tok han på strak arm. De aller fleste som sjonglerer to tøffe profesjonsstudier, to tunge politiske verv og en rekke andre engasjementer mister fort balansen. Men ikke Håvard. Ikke bare stod han støtt, han briljerte.
Som ener i politikk og organisasjonsliv er Håvard uerstattelig, og kan ikke lovprises nok. Men det er vennen og medmennesket vi vil savne mest. Den varme Håvard med den voldsomme og herlige latteren. Evnen til å spøke og være alvorlig i en sylskarp miks. Historiene hans om rare bekjentskaper og lumske hverdsgsproblemer. Og ikke minst kjempeklemmene. Håvard gav og gav og gav.
Velferdstinget i Oslo og Akershus ved Arbeidsutvalget 2011
Magnus Nystrand, Svein Tømmerdal, Hanne Marie Pedersen Eriksen, Bodil Krogvold og Aslak Bergersen
