Velferdstinget i Oslo og Akershus har ved akademika-ansvarlig i arbeidsutvalget Stian Lågstad skrevet et høringssvar til Utredelse om litteratur og språkpolitiske virkemidler. Under kan du lese høringssvaret.

English: The Welfare Council has written a consultation to a Report about litterature- and language policy. You can read the consultation below (norwegian only).

Høringssvar

Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) er interesseorganisasjon og politisk organ for 60,000 studenter tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO). VT består av 37 demokratisk valgte studenter fra de 23 lærestedene tilknyttet SiO.

Det er studentene, gjennom samskipnadene, som eier fagbokhandelen Akademika, og et eventuelt overskudd fra Akademika går tilbake til studentene. Vi ønsker med dette høringssvaret å fremme studentenes interesser hva angår litteratur og språkpolitikk, da med spesiell vekt på verdien av et bredt tilbud, tilpasning til de enkelte lærestedene, og nærheten til utdanningsinstitusjonene.

Det svares hovedsakelig på utredningen om litteratur og språkpolitiske virkemidler i Norge (link 1 under), men utredningen om litteratur og språkpolitiske virkemidler i Europa (link 2 under) er også relevant.

http://www.regjeringen.no/upload/KUD/Kulturvernavdelingen/Rapporter_Utredninger/Utredning_om_litteratur-og_spraakpolitiske_virkemidler_2012.pdf
http://www.regjeringen.no/upload/KD/Hoeringsdok/2012/201201052/Til_bokas_pris_Utredning_av_litteraturpolitiske_virkemidler_i_europa.pdf

Til utredningen

Om utredningen

Utredningen tar for seg litteratur og språkpolitiske virkemidler iverksatt av staten for å kartlegge reell virkning, samt se på alternative virkemidler. Samlet sett ser det ut til at virkemidlene har ført eller bidratt til økt leselyst, et bredere tilbud og større tilgjengelighet av litteratur. Utredningen peker likevel på at det er vanskelig å måle effekten av hvert konkret virkemiddel, og det er enda vanskeligere å måle hvordan hvert enkelt virkemiddel har påvirket faglitteraturen.

Fastprisordningen

Etterspørselen for informasjonsgoder er vanskelig å forutsi fordi markedet må skapes, og den største kostnaden ved bokpublisering kommer før trykkingen av selve boka. For fagbøker er prosessen rundt utgivelsen spesielt tid- og ressurskrevende. På bakgrunn av disse særtrekkene sier utredningen at en fastprisordning på bøker er et effektivt virkemiddel. Uten en fastprisordning kunne man ikke produsert fagbøker på en like bred linje som man gjør i dag.

Med en friprisordning blir fokus rettet mot de store fagene, og med konkurranse fra nettbutikkene frykter VT at fagbokhandlerne på skolene etter hvert bli tvunget til å legges ned – slik som man ser har skjedd i Sverige. Det at utredningen til slutt går inn for å gjøre fastprisordningen frivillig ser Velferdstinget i Oslo og Akershus på som bekymringsverdig. Det ser ut til at faglitteraturen er ilagt lite vekt når aktørenes synspunkter blir presentert, noe som gjør at studentenes interesser ikke bevares av det utredningen til slutt går inn for.

Verdien av fagbokhandel på campus

En fagbokhandel på campus bidrar sterkt til det akademiske miljøet på lærestedene. Spesielt er det studentene i Oslo og Akershus som har eierskap i egen fagbokhandel. I bokhandelen får studentene veiledning, mulighet til å bli kjent med litteraturen og bøkene er tilgjengelig der de studerer. Dersom en friprisordning innføres står vi i fare for å miste denne nærheten og veiledningen. De mindre lærestedene vil kunne miste det breddetilbudet de har i dag, det kan bli vanskeligere å tilpasse tilbudet til lærestedet, og VT frykter at prisene vil stige.

Utredningen baserer sine observasjoner av faglitteratur på at det kun er pensumlistene som avgjør hva som skal kjøpes inn, og glemmer her ressurslistene. I ressurslistene, som kom etter kvalitetsreformen, får studentene anbefalt ulik litteratur slik at de selv kan velge hva de vil benytte seg av. Breddetilbudet er svært viktig for studentene, og må ikke mistes.

Norsk som fagspråk

Dersom en friprisordning innføres, og utenlandske aktører kommer inn i det norske markedet, kan en konsekvens bli at det ikke lønner seg økonomisk å produsere norske fagbøker dersom fagene (og dermed kundebasen) ikke er store nok. Hvis vi vil bevare den norske fagbokproduksjonen, og bredden den tilbyr, er vi avhengig av den forutsigbarheten fastprisordningen gir.

Konklusjon

Det mest oppsiktsvekkende med denne utredningen er at den gjennomgående er positiv til fastprisordningen, men likevel velger å anbefale alternativer. Forslaget som fremmes er å gi forlagene rett til å sette fastpris, heller enn å plikte dem tf til det slik ordningen er i dag. Utredningen peker mot Danmark for å argumentere for sine anbefalinger, selv om måloppnåelsen, som var bakgrunnen for virkemidlene, ikke er like god i Danmark som i Norge. Vi savner også en konsekvensutredning av hva en friprisordning kan gjøre for faglitteraturen. Resultatene som er nådd i Norge viser derimot at fastprisordningen har en svært positiv innvirkning på faglitteraturen, og at en eventuell friprisordning blir en direkte trussel mot de studentstyrte campusbokhandlerne.

Velferdstinget i Oslo og Akershus anser det som svært viktig å opprettholde breddetilbudet og tilgjengeligheten på studentenes læresteder, og stiller seg positive til en boklov som innbefatter fastprisordning for faglitteratur.

På vegne av Velferdstinget i Oslo og Akershus
Stian Lågstad, Akademika-ansvarlig