Det er ikke første gang Velferdstinget i Oslo og Akershus har tatt opp tematikken rundt studenters seksuelle helse. I 2017 publiserte Linn Skyum (daværende politikk og medieansvarlig) og Julie Iversen (daværende læringsmiljøansvarlig ved HiOA) dette innlegget om studenter og seksuelle helse.

Tabuene rundt seksuell helse er gradvis blitt redusert, men vi har likevel en lang vei å gå for å få på plass lavterskeltilbud til unge, skriver Linn Skyum og Julie Iversen.

De senere årene har tabuet rundt seksuell helse blitt gradvis redusert. TV-serier som I«Innafor», «Jævla Homo» og ikke minst «Skam» har bidratt til å endelig bryte barrierene rundt mange av temaene innenfor seksualitet, kropp og legning.

Til tross for at informasjonen i massemedia har blitt bedre har vi likevel en lang vei å gå når det kommer til lavterskeltilbudene unge møter i hverdagen.

Men hva er egentlig seksuell helse? Seksuell helse er et komplekst begrep som omfatter mer enn de fleste sikkert er klar over. Begrepet strekker seg over et bredt spekter, fra det fysisk seksuelle, til både det sosiale og mentale. For å oppnå og ivareta en god seksuell helse, er det vesentlig at rettigheter knyttet til området blir ivaretatt, eksempelvis retten til å velge partner i samsvar med seksuell orientering, og retten til informasjon.

I regjeringens strategi «Snakk om det!» fokuseres det på nettopp å sikre god tilgang på informasjon, slik at man kan ivareta sin egen seksuelle helse. Det er flott at regjeringen har vedtatt en strategi som fokuserer på oppnå mål som å sikre at alle har tilgang til god informasjon, slik at man kan ivareta sin egen seksuelle helse, redusere smitte av seksuelt overførbare sykdommer, og å sikre at helsepersonell har forståelse for brukernes behov.

En slik strategi vil kunne bidra til å skape trygge rammer rundt problemer knyttet til seksuell helse, og på et åpent samfunn med fokus på mangfold og åpenhet.

For studenter er kanskje en slik strategi spesielt viktig. Unge voksne er ikke bare den aldersgruppen med hyppigst forekomst av seksuelt overførbare sykdommer – SHoT- undersøkelsen viste også at så mange som en av fire skeive studenter har vansker med å være åpne om sin egen legning. I undersøkelsen antydes det at dette igjen, ikke overraskende, kan bidra til økt ensomhetsfølelse.

Disse funnene samsvarer dessverre ofte med hvordan institusjonene og organene som er tettest tilknyttet studenttilværelsen dårlig håndterer spørsmål rundt seksuell helse.

Seksuell helse er psykisk så vel som fysisk. Studenter er allerede en gruppe som er sterkt utsatt for alvorlige psykiske plager, og på bakgrunn av dette ønsker man å implementere begrepet «studenthelse»  i folkehelsen. I implementeringen av begrepet «studenthelse», er det derfor essensielt å få på plass et trygt og forutsigbart lavterskeltilbud på alle institusjoner, og samtidig legge til rette for at alle studenter skal kunne være komfortable med egen kropp, identitet og legning på studiestedet.

Det er også viktig at studentsamskipnadene bruker tid og ressurser på å skolere helsepersonell i hvordan møte de som kanskje er usikre, føler seg utenfor, og sliter på bakgrunn av seksuell helse. Det er et felles ansvar mellom institusjonene og samskipnadene å sikre, og ikke minst informere om disse tilbudene. Å legge til rette for at studenter skal føle trygghet og ivaretakelse er helt avgjørende for en god hverdag og studietid.

Tidligere i år ble blant annet Universitetet i Oslo kritisert for å delta i Pride uten å ha iverksatt noen særlige tiltak for å forbedre hverdagen for den skeive studentmassen. Hva gjelder mangfold, har Høgskolen i Oslo og Akershus også i sin strategi 2024 vedtatt at det skal stimuleres til likeverd og forståelse – i samfunnet generelt, og spesielt blant høgskolens egne studenter og ansatte.

At institusjonene stiller seg på lag med mangfold, åpenhet og inkludering er fantastisk, men dette må også knyttes til faktiske endringer på bakkenivå. Vi ønsker oss institusjoner og studentsamskipnader som tar regjeringens strategi på alvor og at man også kan begynne å «snakke om det» hos dem som jobber tett på studenter og deres hverdag.

Dette ble publisert i Khrono, 24. september 2017, av Julie Iversen, tidligere læringsmiljøansvarlig ved HiOA (nå OsloMet), og Linn Skyum, tidligere Politikk og medieansvarlig i Velferdstinget. De har begge bekreftet at det er greit at vi publiserer saken. 

Link til artikkelen er her.