Hei studenter i Oslo og Akershus. Jeg (26 år, «han»/«ham», favorittdyr: menneske) er masterstudent Filosofi og i Organisasjon, ledelse og arbeid, begge ved Universitetet i Oslo – og jeg ønsker å jobbe for dere som leder av Velferdstingets arbeidsutvalg i året som kommer.
Tilliten til å tildeles det vervet er ikke enkel å be om – av erfaring vet jeg godt hvor utfordrende det er å ta ledelsen for et arbeidsutvalg en ikke tidligere har jobbet tett med. Men i mangelen på kandidater som unngår den utfordringen tror jeg at jeg tar med meg gode styrker inn i vervet.
Som f.eks. nettopp det å tidligere ha tredd inn utenfra som leder for den nasjonale studentorganisasjonen Grønne Studenter. Den erfaringen bygger på et lidenskapelig engasjement for organisasjonslivet som går tilbake til tenårene, og som har gitt meg det meste en kan ha av forskjellige typer verv. De siste årene har engasjementet vært rettet mot studentorganisasjonslivet – med ørten forskjellige posisjoner mellom det helt lokale arbeidet i mitt fagutvalg til det regionale som tidvis del av delegasjon til Velferdstinget.
Utdanningserfaringen har også ikke bare gitt nyttig teori og ferdigheter – men også VT-relevant erfaring. I fjor ledet jeg en studentdreven studie som undersøkte SiO Helses nylanserte tjeneste Studenter Spør, hvor jeg kom tett på SiOs arbeid med psykisk helse – og hvor tungt altfor mange studenter ble påvirket av koronasituasjonen.
Alle som deltar i studentmiljøene har sett hvordan studenter har lidd under koronasituasjonen. Allikevel har storsamfunnet – og ofte også egne utdanningsinstitusjoner – vært for trege med å reagere på studentenes situasjon.
Under slike omstendigheter er Velferdstingets rolle helt essensiell. Vi forvalter studentstemmen, og må løfte den med klar røst. Politikere som bl.a. legger premisser for det psykiske helsetilbudet i studenters bostedskommune må konfronteres med studentenes behov, SiO må få tydelige meldinger om hvordan de best forvalter samskipnadsoppdraget sitt.
Men studenters psykiske helse løftes av mye bredere tiltak enn kun tilgangen til helsetjenester. Studentfrivilligheten, f.eks., har også en sentral rolle – og Velferdstinget har en sentral rolle i å støtte studentfrivilligheten. Dette akademiske året (fingrene krysset) ender pandemikrisen og studentlivet kan blomstre opp igjen. For at det skal skje best mulig har Velferdstinget en vesentlig rolle i tilretteleggingsarbeidet.
Veien ut av korona vil være definerende for kommende arbeidsutvalg. Jeg vil bidra på den veien. Samtidig er Velferdstingets oppgaver mye videre. Det er pågående arbeid å videreføre bl.a. med å bedre studenters transporttilbud, å styrke internasjonale studenters innvirkning til studentdemokratiet, sikre at de mindre utdanningsinstitusjonene kan erfare meningsfull tilhørighet i VT, arbeidet med studenthus (som i skrivende stund er rimelig aktuelt), etc.
Intet av dette er arbeid Arbeidsutvalgets leder gjør alene. For at AU skal kunne utføre det oppdraget VT gir det best mulig, er det fire personer som må samarbeide effektivt. Jeg håper å kunne være en leder som ikke bare brenner for og engasjerer meg i arbeidet, men som også kan spille opp mine medarbeidere. Jeg håper dere kan meg tillitten til å vie det neste året av mitt liv til studentene i Oslo og Akershus.